ALS: 8 iskaldefakta om dødelig nevrologisk sykdom

Med mindre du har bodd under en stein de siste ukene, har du uten tvil blitt rammet av "Ice Bucket Challenge" -bølgen på Facebook-feedet ditt. En sosial mediekampanje ment å skaffe penger og bevissthet om amyotrofisk lateralsklerose ( eller ALS). Men ALS (eller Lou Gehrigs sykdom) årsak handler om mer enn å se underholdende videoer av venner og kjendiser, dumpe buketter med frysende vann over hodet. Inntil denne uken, forklarte mange av disse videoene ikke engang sykdommen, årsaken bak kampanjen, eller effekten av denne dødelige nevrologiske sykdommen hos de som bor med ALS.

Ikke misforstå meg; Jeg tror at kampanjer som Ice Bucket Challenge er positive for å spre bevisstheten. Men her er det åtte raske fakta som du kanskje ikke vet om ALS (årsaken bak alle de isete kalde bukene med vann over hodet) ...

1. Hva er ALS?

ALS er en dødelig motor neuron sykdom som forårsaker muskel spasticity og raskt progressiv muskelatrofi, en degenerasjon som gradvis fører til tap av kontroll over muskel bevegelse, fører til lammelse, og til slutt død. Sykdommen er preget av første og ofte subtile symptomer på muskelstivhet, svakhet og kramper; muskelspasmer; og komplikasjoner som svelger (dysfagi), taler (dysartri) og puste (dyspnø).

2. Hvor vanlig er ALS?

Ifølge ALS-foreningen er rundt 30.000 amerikanere i dag med sykdommen. Dessuten treffer sykdommen ca. 5.600 nye pasienter hvert år. Selv om ALS ble først oppdaget i 1869, brakte baseballlegenden, Lou Gehrig, ALS inn i den internasjonale spotlighten i 1939, da Amyotrophic lateral sclerosis og Lou Gehrigs sykdom kom for å beskrive den samme progressive neurodegenerative sykdommen.

catwalker / Shutterstock.com

3. Hvem er mest i fare for Lou Gehrigs sykdom?

Det finnes flere fellesheter i ALS, pasienter inkluderer de:

  • Alder - sykdomsutbruddet rammer vanligvis eldre voksne, mellom 60 og 69 år (husk at ALS kan utvikle seg mye tidligere).
  • Ras-ifølge ALS-foreningen er omtrent 93 prosent av ALS-pasientene kaukasiske (eller hvite).
  • Kjønn-ALS viser en 20 prosent høyere forekomst hos menn mot kvinner.
4

4. Andre ALS risikofaktorer

Mens omtrent 10 prosent av ALS-pasientene har en slektshistorie av sykdommen, påpeker ALS-foreningen at de resterende 90 prosent av pasientene har null arvelige bånd. Imidlertid har medisinske etterforskere fra University of Texas 'Southwestern Medical Center funnet at militære veteraner, spesielt de som ble deployert i Gulf-krigen, har dobbel risiko for å utvikle ALS tidlig.

5. Progresjon av ALS-symptomer

Progresjonen av ALS-symptomer er gradvis og subtil. Det er ikke uvanlig at tidlige tegn går ubemerket i årevis. ALS påvirker nerveceller i hjernen og ryggmargen, som i begynnelsen forårsaker små muskelkramper, tilsynelatende uskyldige tuller og ukarakteristiske stive og svake muskler. Med hjernens manglende evne til å utløse og kontrollere muskelbevegelse, reduseres mobiliteten gradvis, noe som forårsaker problemer med å tygge, svelge og puste, samt total lammelse i senere stadier av sykdommen.

6. ALS slår kropp og sinn

Siden ALS forstyrrer hjernen og ryggmargen, som styrer nerveceller og bevegelse gjennom hele kroppen, kan sykdommen vise seg både i kropp og sinn hos pasientene. Nasjonalt institutt for nevrologiske lidelser og slagord, for eksempel, påpeker at bevegelses- og taleproblemer ofte vil bli ledsaget av nedsatt beslutningstaking og tap av minne.

7. ALS har ingen kur

ALS er en dødelig sykdom som det ikke finnes kur eller behandling (selv om FDA-godkjent Riluzole og andre kliniske legemiddelforsøk har vist noe løfte). Dessverre reduserer pasienten seg langsomt i løpet av 2 til 5 år etter diagnoser, med gradvis muskelatrofi, uttømming av muskler og tap av tale, muskelbevegelse og puste- og svelgingsfunksjoner, noe som vanligvis fører til total lammelse og død ved åndedrettssvikt .

8. Støtte ALS Bevissthet

Med pågående kliniske legemiddelforsøk kan en behandling som forlenger livet, forbedre livskvaliteten, eller en kur for ALS kan være rett rundt hjørnet. Det er derfor sosiale medier kampanjer, som "Ice Bucket Challenge", kan bidra til å spre bevisstheten om sykdommen og oppmuntre til økonomisk støtte til pågående ALS-forskning.