La oss snakke om depresjon ...

Depresjon er en sykdom som ikke betaler noe å alder, kjønn, rase eller sosioøkonomisk status. Alle, hvor som helst, kan utvikle denne ødeleggende og dødelige sykdommen. Ung, gammel, mannlig kvinne, rik eller fattig, ingen er immune.

Depresjon er en kjemisk ubalanse i hjernen der "føles godt" stoff, kjent som dopamin, ikke lenger produseres i tilstrekkelige mengder. Venstre ubehandlet, depresjon kan være dødelig. Den gode nyheten er depresjon kan behandles. Utdanning er det første skrittet i kampen mot denne sykdommen ...

1. Depresjon kan være arvelig

Forskning har vist at depresjon går i familier. Hvis din primære slektning, for eksempel foreldre eller søsken, lider av alvorlig depresjon, er du 1, 5 til 3 ganger mer sannsynlig å utvikle denne sykdommen enn noen som ikke har familiehistorie.

Hvis en primær relativ begått selvmord vil risikoen for å følge på deg også tredoble. Å ha en slektning med denne tilstanden garanterer ikke at du også vil utvikle depresjon. Det betyr bare at du har et genetisk sårbarhet for å utvikle sykdommen, hvilke andre medlemmer av befolkningen ikke.

2. Depresjon kan være situasjonell

Situasjonsdepresjon oppstår vanligvis som et resultat av traumatiske livserfaringer. For eksempel følelsesmessig smertefulle situasjoner i en persons liv - inkludert skilsmisse, død av en elsket, økonomiske vanskeligheter, arbeidsledighet, sykdom, tap av hjem eller tap av rolle.

Denne tilstanden er også referert til som reaktiv depresjon eller justeringsforstyrrelse og er ofte kortsiktig, løft når situasjonsutløseren er løst. Men når stressorene er pågående eller kroniske, kan denne tilstanden utvikle seg til lengre varig stor depresjon.

3. Depresjon er en del av bipolar

Bipolar sykdom er en stemningsforstyrrelse preget av perioder med ekstreme høyder, kjent som mani og ekstremt lavt, kjent som depresjon. Nasjonalt institutt for mental helse estimerer at omtrent 1 av 5 pasienter med bipolar begår selvmord.

Forskning har vist at 20 prosent av ungdommer med depresjon utvikler bipolar innen 5 år etter utbruddet av depresjon ( Birmaher, B; 1995 ). Av de som lider av denne tilstanden, mottar kun 1 av 4 en nøyaktig diagnose innen 3 år med å utvikle symptomer. For andre kan det ofte ta 10 eller flere år for en nøyaktig diagnose.

4. Depresjon Distorterer tenkning

Et av de mest alarmerende symptomene på depresjon er kognitive forvrengninger. Depresjon påvirker hjernens frontalbein, som er ansvarlig for lederfunksjonen - inkludert resonnement og problemløsing.

Når disse områdene i hjernen blir redusert i deres funksjon, blir en persons negative tanker interniserte truisms. Håpløshet og hjelpeløshet overstyrer logikk og resonnement som resulterer i dårlig problemløsing og selvdestruktiv atferd. Disse kognitive forvrengelsene er det som gjør depresjonen så farlig og dødelig tilstand.

5. Depresjon forekommer hos barn

Barndommen skal være en glede, men for noen barn er det alt annet enn om depresjon treffer. Depresjon kan og påvirker barn. De spesielt utsatte kommer fra kaotiske hjem hvor en eller flere foreldre også lider av depresjon og / eller rusmisbruk.

Selv om det er sjeldent, kan barn og selv begå selvmord. Gutter under 10 år gamle er på høyeste risiko til ungdomsårene. Etter 16 år er jenter betraktet som mer utsatt for depresjon og selvmord. Omtrent 2, 5 prosent av barna utvikler depresjon. De samme barna har økt risiko for å utvikle depresjon igjen i voksen alder.

6. Depresjon er ofte oversett hos eldre

Depresjon hos de over 65 år gamle blir ofte oversett og underbehandlet på grunn av sameksistensen av andre sentlige livsforstyrrelser. Disse kan inkludere demens, diabetes, hypertensjon og anemi.

Selvmordsraten hos eldre er høyere enn noen annen aldersgruppe, men bare 10 prosent av pasientene i denne aldersgruppen søker hjelp. Ifølge National Institute for Health, er alderen 80- til 84 år gammel dobbelt så sannsynlig å begå selvmord som andre medlemmer av allmennheten. Stigma forbundet med psykisk lidelse spiller også en rolle i motvilje mot eldre å søke hjelp.

7. Depresjon kan være dødelig

Depresjon venstre ubehandlet kan og resulterer i dødsfall. Selvmord er den tiende ledende dødsårsaken for alle aldersgrupper, ifølge Senter for sykdomskontroll og forebygging (CDC). Statistikk fra CDC indikerer at hver 13 minutter en enkelt død ved selvmord oppstår.

Ytterligere CDC-forskning indikerer at omtrent 25 prosent av de aldre 18 år og over er rammet av depresjon i et gitt år. Og bare halvparten av de som opplever stor depresjon, søker behandling. Et selvmord skjer for hvert 25 selvmordsforsøk. Mens det hos eldre pasienter er 1 selvmord for hver 4. forsøk. Menn har en 4 ganger høyere risiko for selvmord enn kvinner.

8. Depresjon og smitteeffekt

Forskning viser helseeksperter at de som er i nær kontakt med deprimerte personer, er mer sannsynlige for å utvikle depressive symptomer selv. En studie utført av Haeffel og Hames involvert studenter som ble tilfeldig tildelt romkamerater.

Studien ønsket å teste teorien om at "kognitivt sårbarhet" kunne være smittsomt. Resultatene indikerte at de studenter som hadde rom med identifiserte kognitivt sårbare studenter, ble deprimert selv.

9. Depresjon er stigmatisert

Forskning indikerer at negative stereotyper mot de som er rammet av psykisk lidelse, er voldsomt. Etiketter som "gal" og "mental" er vanlige. Depresjon er ofte sett som en tegnfeil eller dovenskap.

Pasienter som lider av tilstanden kan bli fortalt å "snap ut av det" av velmenende venner eller slektninger. Frykt og mangel på kunnskap om depresjon og psykisk lidelse bidrar til det pågående stigmaet. En svensk studie publisert av Psychology Today, fant at stigma og forlegenhet var de viktigste årsakene til at folk ikke fulgte med medisinering.

10. Depresjon kan behandles

Den gode nyheten er at depresjon kan behandles vellykket. Jo før det blir behandlet jo bedre prognosen, og jo mindre sjanse er det for tilbakefall. De med depresjon som skyldes følelsesmessig traumer har en tendens til å reagere mer positivt på kognitiv terapi, mens de med en biologisk basert depresjon skyldes best med en kombinasjon av medisinering og terapi.

Kognitiv atferdsterapi, inkludert meditasjon og dype pusteøvelser, har vist seg nyttig for mange personer som lider av depresjon. Effektiv behandling bør individualiseres for hver person for å oppnå maksimal fordel.