Årsakene, symptomene og behandlingen for MRSA

Nyhetshistorier om superbug MRSA, eller methicillin-resistent Staphylococcus Aureus, er nesten like voldsomt som stammen av stoffresistent staph bakteriell infeksjon selv. Med nye historier som kommer nesten daglig om MRSA-oppskriften i grunnskolen og atletisk oppbevaringsrom, er det ikke lurt på at denne nye "super bug" er på alles hjerner.

La oss undersøke årsakene, symptomene, behandlingen, risikofaktorene og forebyggingen av MRSA ...

1. Hva er MRSA?

Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus (eller MRSA) er stamme av Staphylococcus aureus (eller Staph) bakterie som infiserer ulike deler av kroppen med sår, koker eller milde hudinfeksjoner. Vanligvis bærer vi alle stapelfakterier på kroppene våre (og inne i nesene våre) uten trussel om infeksjon.

Imidlertid er Staph-bakterien farlig hvis den kommer inn i kroppen via sår eller kutt og forårsaker infeksjon. En primær årsak til hudinfeksjoner blant amerikanerne, Staph-infeksjoner er vanligvis mindre. Men alvorlige former for stiftinfeksjon, som MRSA, resulterer i infeksjon av kirurgiske sår, organer (dvs. lungene forårsaker lungebetennelse) og blod i blodet av dem med svekket immunitet.

2. Hva gjør MRSA-resistent?

Det som skiller MRSA fra andre bakterier er at det er vanskelig å behandle og ofte resistent mot antibiotika. Først ble det identifisert MRSA i 1961 med antibiotika, men over tid ble stammen resistent og tilpasset penicillin, oksacillin, meticillin, amoksicillin og andre vanlige antibiotika som ble brukt til destruksjon.

Dette betyr at MRSA har potensial til å spre seg raskt via kompakte lokalsamfunn, for eksempel sykehus, fellesskoler, boliger, skoler og hvor som helst hvor nært hold er delt, og innbyggerne kommer inn i hyppig hudkontakt.

3. Hvordan er MRSA kontrahert?

MRSA sprer seg via hud til hudkontakt. Det betyr at du kan få det, for eksempel ved å berøre et individ med MRSA-bakterier på huden. Sentrene for sykdomskontroll og forebygging anslår at 2 prosent (eller omtrent hver 2 av 100) bærer MRSA-bakterier på huden og i nesen deres. Imidlertid vil de fleste aldri bli smittet.

Du kan også kontrakt MRSA ved å komme i kontakt med gjenstander som inneholder bakteriestammen. F.eks. På sykehus og sykehjem er fôrrør og katetre førsteklasses syndere av staph-bakterier, og derfor har medisinske fagpersoner tatt ekstra forholdsregler for å forhindre spredning av MRSA til sårbare pasienter.

4. Risikoen for sykehus MRSA

MRSA som oppstår på sykehus eller sykehjem er referert til som HA-MRSA. Det rammer vanligvis de mest utsatte individer-pasientene som har mottatt et invasivt medisinsk verktøy eller en enhet som fôringsrør, kunstig ledd, intravenøs væske eller urinskatetre.

Eldre pasienter og syke individer med kompromitterte immunsystemer har også økt risiko for at MRSA kommer inn i kroppen dersom de har et sår eller bruker et tilførselsrør. Dette er grunnen til at homecare-anlegg og langsiktige pasientomsorgspasienter også er i økt risiko for å inngå HA-MRSA.

5. Risikoen for fellesskap-MRSA

MRSA som er kontrakt i ikke-medisinske miljøer, refereres til som C-MRSA (eller Community-MRSA). Risikofaktorene for C-MRSA er høyest for de som bor og rekreiserer i overfylte, uhelsemessige miljøer.

Dette inkluderer treningsstudioer, fellessentre, atletisk oppbevaringsrom og fysisk trening (dvs. militær eller bryting). Dette fra bakteriell infeksjon er vanligvis kontrahert via et åpent sår, skrape eller slitasje på grunn av hud til hudkontakt med en person som bærer MRSA på kroppen.

6. Primære symptomer på MRSA

Som nevnt forekommer MRSA ved et syn av infeksjon. Dette betyr at symptomene vil variere avhengig av infeksjonsområdet. Mange MRSA-infeksjoner kommer i små kutt eller skraper, insektbit, eller kviser. Disse vil begynne som aktuelle hudinfeksjoner med dannelse av hudutslett, eller små røde støt som ser ut som om kviser eller edderkoppbitt.

Men hvis utslettet blir kult, eller danner en dyp abscess inne i kroppen, kan en livstruende infeksjon føre til blodstrøm, ledd, bein, kirurgiske sår, lunger og hjerteventiler. Se legen din umiddelbart ved første tegn på infeksjon.

7. Behandling av MRSA

Selv om MRSA ofte er stoffresistent, arbeider medisinsk vitenskap kontinuerlig for å finne nye måter å bekjempe infeksjonen på. For å få riktig diagnose vil legen din trolig ta en vevsprøve eller væske fra det infiserte området for å teste for forekomst av MRSA-bakterier.

Hvis enten HA-MRSA eller C-MRSA er identifisert, kan legen din fortsatt foreskrive et antibiotika for å se om infeksjonen vil reagere. Hvis en abscess oppstår overfladisk, kan legen din utføre drenering. I tilfelle av indre abscess, kan kirurgi og pasientisolasjon i et sterilt miljø være nødvendig.

8. Forhindre spredning av MRSA

Hvis du befinner deg regelmessig i nært hold (dvs. et sykehus, treningsstudio eller boliganlegg), er hygiene viktig for å unngå sammentrekning av MRSA. Vask hendene ofte og grundig med såpe og vann, eller bruk en håndrensemiddel med minst 62 prosent alkohol (minimum).

Hvis du lider av overflatisk kutt eller slitasje, må du straks rengjøre og dekke med et rent, tørt bandasje for å holde ut bakterier. I idrettsanlegg må du unngå å dele håndklær, klær og personlige hygieneprodukter (dvs. barbermaskiner). Ta en dusj rett etter treningsøkter og praksis, og bytt til rene, tørre klær for å unngå spredning av bakterier.