no.kikita.net
10 måter å vurdere selvmordsrisiko ved hjelp av "SADPERSONS" -skalaen
Den beste måten å forhindre selvmord er gjennom tidlig detektering og behandling. Forskere har oppdaget at enkelte faktorer kan øke risikoen for selvmord og øke risikoen for "SADPERSONS" for å beskrive dem. Her er en liste over de 9 selvmordsrisikofaktorene ...
1. S: SEX
Menn utgjør opptil 80 prosent av alle selvmord, mens kvinner gjør flere forsøk og har større sannsynlighet for å ha kroniske tanker om selvmord. Hanner begår selvmord 3, 5 ganger mer enn kvinner. Hanner bruker også mer dødelige metoder som hengende og skytevåpen; mens kvinner oftest bruker overdosering på medisiner.
Noen teoretikere foreslår at kvinner har flere sosiale forbindelser, familie og venner de kan vende seg til for følelsesmessig støtte mens menn er sosialisert for å være sterke og holde sine følelser flaske opp inni. Stigmaet at de bare skal "suge det opp", opptre som en mann, etc. Viser følelser eller sårbarhet blir ofte oppfattet som svakhet eller ikke-mannlig, noe som gjør det vanskelig for menn å søke passende hjelp.
2. A: AGE
De under 19 år og over 45 år er den høyeste risikoen for selvmord. Forskere anslår at mer enn 1 av 65 000 barn i de ti til 14 år gamle aldersgruppene begår selvmord hvert år. Dessverre for barn under 16 år, er pasientene psykiske senger slemme og langt mellom. Mange har en venteliste, og lar foreldrene overvåke barnas sikkerhet hjemme.
Seniorer over 65 år er også i høy risiko. Deres symptomer på depresjon kan ikke være like klare som i sine yngre kolleger og blir ofte maskert av medisinsk sykdom og underdiagnostisert. Hvis en eldre person har vært trist og har hatt en mangel på glede eller interesse for livet i mer enn en måned, er det nødvendig med en detaljert depresjonsvurdering.
3. D: DEPRESSION
Depresjon er en av de mest behandlingsverdige psykiske sykdommene med en utmerket prognose for 80 til 90 prosent av de rammede. Men blir ubehandlet, blir den den første sykdommen forbundet med selvmord. En person som er deprimert, produserer ikke en tilstrekkelig tilførsel av "føles bra" neurokjemikalier i hjernen, kjent som dopamin.
Dette fører til følelser av tristhet, fortvilelse og kognitive forvrengninger. Disse forvrengningene forandrer deres oppfatning av virkeligheten til en av fortvilelse og håpløshet. Selvmord blir et levedyktig alternativ for å avslutte sin lidelse og smerte. Kognitive forvrengninger begrenser deres tenkning videre ved å skape tunnelvisjon, til det eneste alternativet de kan se, er at selvmord.
4. P: TIDLIGERE ATTEMPTER
Tidligere forsøk øker risikoen for selvmord betydelig. Dette skyldes at personen allerede har krysset linjen fra å tenke på å avslutte livet for å gjøre et forsøk på å gjøre det. Et tidligere forsøk er imidlertid å være en av de sterkeste spådommene for selvmord.
Det anslås at mer enn 80 prosent av de som dør ved selvmord har en historie med tidligere forsøk. Å forlate selvmord, tekst eller farvel på Facebook øker også risikoen for at personen faktisk begår selvmord. Beklager over et mislykket forsøk er et seriøst rødt flagg. Statistikk viser at det er 1 selvmordsdød for hvert 25. forsøk.
5. E: EXCESSIVE DRUG ELLER ALKOHOL BRUK
Alkohol og narkotika selv er depressiva. En person uten mental helse, men et alkohol- eller narkotikaproblem kan bli deprimert og selvmordstank mens det er beruset. Ofte når de er så beroligede, er de ikke lenger selvmordsmessige. De som lider av depresjon eller psykisk lidelse kan også misbruke narkotika og alkohol i et forsøk på å selvmedisinere å dumpe sin følelsesmessige smerte.
nd as the most significant risk factor for suicide. Narkotika- og alkoholmisbruk er nummer 2 som den viktigste risikofaktoren for selvmord. Psykisk sykdom er nummer 1. Alkohol- og narkotikamisbruk kan også bidra til sosiale problemer med sysselsetting, bolig og forhold. Disse ekstra problemene øker risikoen for selvmord ytterligere.
6. R: RATIONALT TANNSKAP
Rasjonelt tenkningstap eller kognitiv forvrengning er et vanlig symptom på depresjon og hos personer som er påvirket av narkotika eller alkohol. Selvmordsrisiko økes også hos de som lider av psykose, traumatisk hjerneskade eller andre understreker organiske hjernesyndrom. Personer som er deprimerte, engasjerer seg ofte i "forferdelige" stressende livshendelser og forestiller de negative konsekvensene snowballing uforholdsmessig.
De nekter å tillate seg å føle positive følelser, en effekt som kalles dempning. For eksempel, hvis de får en heve, diskuterer de det umiddelbart ved å klage på at skattemannen tar det hele, eller at det ikke engang vil begynne å gjøre noe i gjelden sin.
7. S: SOCIAL SUPPORT LACKING
Mangel på et sterkt sosialhjelpssystem hjemme gir en person økt risiko for selvmord. Ifølge forskere ved Johns Hopkins Children's Center, hadde studenter som var både deprimert og manglet sosial støtte, langt større hendelser av selvmordstanker og atferd.
Etterforsker Holly C.Wilcox fant at mangel på sosial støtte (følelse av ulovet eller ubesvart med jevnaldrende eller familie) var den mest kraftfulle predikanten av selvmordstanker, selv om ingen andre risikofaktorer var tilstede. I tillegg, hvis et medlem av en persons nærmeste familie, som forelder eller søsken, begår selvmord, øker det faktumet alene alene risikoen for å følge med seg.
8. O: ORGANISERT PLAN
En godt gjennomtenkt, organisert og detaljert plan som involverer en dødelig metode er et betydelig rødt flagg. Hvis de har tilgang til de materialer eller våpen som trengs for å utføre planen, bør den tas enda mer alvorlig. Over 50 prosent av alle selvmord involvert bruk av skytevåpen.
Hvis en person sier at de skal skyte seg selv, men ikke har tilgang til våpen, er de mindre utsatt enn en distressed jeger som har en pistolinnsamling i kjelleren. En realistisk, oppnåelig skriftlig plan ledsaget av en selvmordsbrev bør aldri bli ignorert.
9. N: INGEN SPOUSE
Personer som er skilt, enke eller skilt, har større risiko for selvmord. Ekteskap synes å være en beskyttende faktor, spesielt hos menn. Merkedager, fødselsdager og helligdager kan være en særlig høy risiko tid for personer som er alene uten ektefelle.
Når en ektefelle dør, har den overlevende ektefellen en 66 prosent økt sjanse for å dø selv. Forskere tror nå at noen mennesker faktisk kan dø av et ødelagt hjerte. Denne effekten er sterkest i de tre første månedene etter en partneres død. Maladaptive sørger er også antatt å være knyttet til selvmordsrisiko.
10. S: SIKKERHET
Kronisk eller terminal sykdom og smerte er forbundet med økt risiko for selvmord. Personer som opplever hjertestans er noen ganger større risiko for depresjon. Noen forskere føler at dette kan være relatert til mangel på oksygen til hjernen ved hjerteinfarkt, og den resulterende hjerneskade kan føre til utvikling av depresjon.
Kronisk sykdom er ofte preget av kronisk smerte og tretthet og begrenset evne til å nyte og delta i tidligere aktiviteter. Mobilitet og uavhengighet kan også bli negativt påvirket av sykdom. Som det kan være sosiale relasjoner. Alle disse faktorene kan bidra til økt følelse av håpløshet og depresjon.
